Mira

Latruda

Living With And For The Bernese Mountain Dog

Latrudas Get Lucky


(Kjær's Fernando - C.I.B. RL1 Latrudas Foenix From the Ashes)


Til daglig kalt Mira. Født 06.11.2014. Stamtavle hos Ingrus. Bernergarde-ID: 119995


Mira var den valpen alle andre mente at jeg burde beholde, men som jeg syntes var kjedelig og intetsigende i valpekassa.  Det  var en mening jeg var bastant på inntil kullet fikk komme ut for første gang i den kalde snøen, og hun stilte seg opp så stramt og fint, og viste meg at hun kunne være et lekkert blikkfang!  Rasjonelt så så jeg også at hun var en eksteriørt bedre valp enn sin søster. Men jeg så også at hun hadde samme eksteriøre feil som sin mor, mens søster Gloria hadde fått  det jeg ønsket å forbedre ved å foreta denne kombinasjonen. Men, så vet en jo ikke nødvendigvis hva ei tispe gir. Fenotype og genotype, en velsignelse og en forbannelse når en skal forsøke å komme videre i oppdrettet og både forvalte og forbedre det en har.


Jeg klarte ikke å bli enig med meg selv - hvilken av tispene skulle jeg beholde avlsrettighetene på? Den som hjertet kalte på, eller den som fornuften tilsa  at var førstevalget? Jeg valgte å være grådig, og har derfor både Mira og Gloria på halvfôrsavtaler, og Mira bor sammen med to pomeranians hos en kjempetrivelig familie i Hakadal.


Stamtavlenavnet fikk hun dels for å fortsette den overtroiske tematikken som jeg hadde da jeg navnga F-kullet, og dels for å kalle henne opp etter sin mor som hun er så veldig lik i sinn og skinn. Daft Punk innleder låta Get Lucky med ordene "like the legend of the phoenix..."  De som skal leve med valpen står selvfølgelig fritt til å velge hverdagsnavn selv, og Mira ble av fôrvertsfamilien oppkalt etter en annen berner sennenhund  som hadde gjort et sterkt inntrykk på dem.


Mira fikk med seg   en håndfull valpeshow, som hun syntes var stor moro, og vi fikk med oss gode kritikker og erfaringer. Debuten i juniorklasse kom like godt på European Dog Show i Lillestrøm, få dager før fylte 10 måneder. En streng dommer delte ut excellent til ti av de 24 påmeldte i klassen, og lille Mira var blant de ti. Det var en spesiell dag, hvor jeg fikk stilt tre generasjoner med tispe - det er ikke ofte en ser i berner-ringen.


Hun ble stilt to ganger til i junior, med excellent - selv da hun kom til Kongsberg i bikini. Og det har vært vårt refreng, hver gang jeg tenker at her skal jeg ta med Mira, så raser pelsen av. Juni 2016 hilste jeg på en flott Mira med masse pels, og meldte henne på til en dobbeltutstilling i Råde. Og da jeg hentet henne hos fôrverten, var hun heeelt naken. Jaja, Mira fikk bli med for treningen, og jeg var glad for å få en naken-excellent på lørdagen - da var hun avlsklarert, og jeg hadde fått noe ut av helga. Jeg tenkte lenge at jeg bare skulle trekke henne på søndagen, og heller komme tilbake når hun hadde fått på seg pels igjen. Men så skulle jeg likevel  stille en annen hund, så da ble det til at jeg tok med Mira. Og den finske dommeren brydde seg ikke noe om at hun var naken, når hun var så pen ellers, så Mira ble jammen meg andre beste tispe med cert!


Mira er ikke av de største, men har flott beinstamme og godt kroppsvolum. Hun er noe for lang, men har til gjengjeld noen fantastiske bevegelser og er en fryd å sveve med i ringen. Jeg kunne ønske meg et bedre hode på henne, både bredde og stopp.


Mira er fra et kull på tre, hvor alle er røntget fri fram og bak, og de gikk MH sammen 17 måneder gamle.  Søsknene Gloria og Dalton gikk ganske like MH'er, mens Mira skilte seg  ut. Mira er en hund med stort språk og intens entusiasme for livet, men hun har også større reaksjoner når hun blir skremt eller overrasket  av noe i løypa. Hun er en bestemt ung frøken, jeg ser mye av hennes mormor og mor der, og de er alle tre av den type berner som du ikke nødvendigvis diskuterer eller forhandler med - du forlanger og krever. Mira er også litt virrete og ukonsentrert, rett og slett ganske umoden enda, og derfor har jeg ingen umiddelbare valpeplaner for henne - hun kan få lov til å bli voksen før hun eventuelt skal bli mamma, og bevise for meg at hun blir moden og lander. Det er strengt tatt ikke noe hast med å få parret disse tispene så snart de har fylt to år heller, det gjør ingenting å vente til Mira er både tre og fire.


Etter ulike overveielser landet jeg på at jeg ikke ønsket å ha noe valpekull etter Mira, og hun ble derfor overført til fôrvert.