Sillamäe

Latruda

Living With And For The Bernese Mountain Dog

Ridon Hennet Õnnelik Päikesetõus


(Est LVA JCh TlnW-13-14 Est LVA Uch Ridon Hennet Illinois - TlnJW-16 TlnW-16 Est LVA JCh Est Fin Lat Uch EstW-19 Ridon Hennet Undine.)


Til daglig kalt Sillamäe. Født 04.07.2018. Stamtavle hos Ingrus (kommer). Bernergarde-ID: Kommer


Sillamäe er valpen jeg ikke kunne la gå fra meg, selv om det var alt annet enn ideelt å ha to valper i så tett alder - bare fem måneder yngre enn Hexa. Men når jeg fikk tilbud om å få en valp fra en kombinasjon med linjer jeg hadde fulgt og ønsket meg lenge, da lot jeg hjertet triumfere over fornuften. Det er ikke alt som kan planlegges etter perfekt timing, og hvem vet om jeg ville få denne muligheten igjen? Sillamäes pappa var allerede åtte år, så en må være realistisk også.


Dermed gikk turen til Estland oktober 2018 for å hente mitt nye håp. Glam ble med i forsøk på å ta det estiske championatet, det klarte vi ikke, så da ble det litt trøsteshopping av valp, hehehe. Sillamäe viste med en gang at hun er en fantastisk sosial og miljøsterk valp. Etter å ha forlatt sitt første hjem, så kjørte vi til gamlebyen i Tallinn for å bo på et motell før vi tok ferga hjem neste dag. Jeg fikk parkert i ei sidegate, og dro med meg Glam, trillekoffert og Sillamäe for å finne rommet vårt, meget klar for å sove etter en lang helg. Glam ledet an, mens Sillamäe travet glad og fornøyd ved siden av trillekofferten som jeg dro bortover på brostein med de ekle lydene det gir - når hun ikke reagerte noe som helst på det, så visste jeg at denne valpen var godt skrudd sammen mellom ørene. På motellet hilste hun på alt hun fant av mennesker, og jeg forsto kjapt at hun var en type valp jeg måtte passe litt på, for hun bare gikk rett bort til alt og alle, klar for å dele av sin store kjærlighet! Det kunne definitivt vært verre.


Hexa var strålende fornøyd med at jeg kom hjem med en lillesøster, og de har vært erteris siden. Jeg fikk uvurderlig hjelp av Foenix i drøye fire måneder til å oppdra disse to valpene, før vi måtte gi slipp på Foenix.


Sillamäe fikk med seg en håndfull valpeshow, dessverre var det ikke så mange av dem på den tiden av året som hun var valp, men hun klarte da å dra med seg hjem et par BIR-rosetter fra valperingen. Fra dag 1 har hun vært et funn å stille, hun har fantastiske bevegelser som hun har evnet å vise nydelig fram fra første steget. Jeg har aldri hatt en valp som kan trave runde på runde på runde uten å ta et eneste jumpesteg, og sjelden har jeg sett en valp løpe med slik fasthet og modenhet. Da kan vi lett tilgi at det er litt vanskeligere for frøkna å stå rolig foran dommerbordet, det er jo så mange mennesker i umiddelbar nærhet å hilse på, men vi jobber med saken. Sillamäe er gjennomsyrende søt og god, det er bare et så skinnende vakkert vesen i den kroppen. Hun er nok den valpen jeg har hatt som har ødelagt mest ting, en kjeder seg jo mens jeg er på jobb, må vite. Men det er en så inderlig godhet i henne, og hun elsker alt av mennesker! Hun vil bare elske og elskes. Hun er, som de andre hundene i huset, superenkel å ha med seg på overnattingsturer - uansett hvor vi er, så slår hun seg lett til ro. Den miljø-tryggheten jeg så i henne da jeg hentet henne har hun fremdeles, og vi har i grunnen ikke møtt noe på våre eventyr så langt som har vippet henne av pinnen. Er det noe som virker rart, så har hun mot til å sjekke det ut, og er rett og slett en fin frøken. I skrivende stund er hun bare 11 måneder, så vi er forhåpentligvis bare så vidt i gang med vår reise sammen - så får framtiden vise hva vi finner på og får til.