C.I.B. RL1

Latrudas Foenix From The Ashes

(Se Fin Ch Berntiers Opus One - JWW-08 Nord.Jw-08 BH Xkumle X-Faktorer av Hiselfoss)

Til daglig kalt Foenix. Født 24.06.2011. Stamtavle hos Ingrus. Bernergarde-ID: 88125

Foenix har alltid vært en meget spesiell hund. Hun var den første valpen fra X'ens første kull, og dermed også mitt første kull, men Latrudas F-kull. Logisk nok fikk hun dermed kallenavnet Ersti (en femininisering av Die Erste) i valpekassa - en tradisjon jeg har arvet fra mine foreldre, hvor valpene gies midlertidige kallenavn i valpekassa så de kan holdes fra hverandre når jeg snakker og skriver om dem de første åtte ukene.

Det var bare en tispe i dette kullet, og jeg hadde selvfølgelig ønsket meg mer å velge mellom - men det ble fort klart at jeg ikke trengte noen å sammenligne med, denne valpen måtte bare bli igjen her i heimen. Det er noe med henne jeg ikke kan se forbi. Jeg hadde for lengst bestemt stamtavlenavn for den jeg skulle beholde, uansett kjønn, og Ersti ble dermed til Foenix.

Foenix From The Ashes er for meg et symbol på hele dette kullet og mitt første selvstendige steg i oppdrettergjerningen. Kennel Latruda var i aktivitet gjennom mine foreldres regi, men det døde ut. I 1998 ble deres siste kull født, og 13 år senere blir det igjen registrert et Latrudakull. Håpet var at denne oppdrettergjerningen og bernerlivsstilen ville gjenoppstå igjen, som Fugl Føniks. Ekstra symbolsk blir også navnet da  Foenix umiddelbart ble erklært død av veterinær da hun kom til verden via keisersnitt, men  en våken jordmor så bevegelse i fosterposen og med innsats fikk vi liv i henne igjen. Tenk om hun hadde blitt liggende til side mens vi fokuserte på øvrige valper  og kullets mor... 

Foenix hadde i valpekassa et lovende eksteriør, og har alltid hatt et ufattelig tiltalende vesen. Som valp var hun full av attitude, egne meninger og freidighet. Med sitt rampete åsyn og fandenivoldske tilnærming til verden sjarmerte hun mange på sin vei, og det var en fryd å bli bedre kjent med denne lykkebobla. Hun har vist seg å være svært morsom å jobbe med i lydighet og bruks. Hun er en helt annen hund enn sin mor, som både har gjort at jeg har lært veldig mye nytt om å trene hund, og som forsinket vår konkurranseprogresjon. Som valp beskrev jeg henne som uredd, nysgjerrig, problemløsende, kreativ, frekk, sjarmerende, kosete, sta, egenrådig, samarbeidsvillig, oppvakt, sprelsk og selvstendig. Alle de gode kvalitetene har hun beholdt, og som voksen er hun en hund med veldig godt språk, tilpasningsdyktig, sosial og balansert, lett å motivere for å jobbe, intens og helhjertet i alt hun gjør, med med en velfungerende avknapp, trygg, og fullstendig dedikert til meg.

Etter hvert som Foenix har utviklet seg, har hun på mange måter blitt en mye bedre berner enn jeg hadde håpet på. Hun er en middels stor tispe med et kraftig og likevel feminint hode. Hun er velpelset, velvinklet fram og bak, har god haleføring, tørre lepper og stramme øyelokksrender. Hun har sine feil, som alle, men er jevnt over en tiltalende hund, men så har hun da også utstillingsresultat som kan tale om nettopp det.

Som arbeidshund er hun på mange måter bedre enn sin mor selv om vi ikke har nådd de samme resultatene, men kanskje er hun også blitt trent av en som har lært veldig mye siden sist hun hadde valp... Det er mye mer samarbeidsvilje i Foenix - hun vil gjerne jobbe og vise hva hun kan, mens mora var mer "what's in it for me"-typen. Foenix kan belønnes med et smil i hennes retning og et klapp på skuldra - men hun har også mye lek, som gjør at jeg kan bruke et vidt spekter for å belønne henne med både meg selv, mat og eksterne leker. Hun er en ivrig hund, såpass ivrig at det tok litt tid for meg å omstille meg - ting går raskere med Foenix enn jeg er vant til, så innen jeg fikk belønnet hadde hun gjort flere ting da vi begynte å trene. Så da måtte vi i stedet for å trene på moment, trene på å trene - holde et moment lenge nok til at jeg i det minste kan si at det var riktig. Jeg har lært så mye av henne, og om jeg hadde investert mer tid i strukturert trening ville hun ha vært en fantastisk konkurransehund. Hun er foreløpig ikke trent så mye på spor, men hun har likevel vist en mye mer intuitiv forståelse for den aktiviteten, og gikk spontanspor i sin mors gamle spor da hun bare var et par måneder gammel. Hun er en trygg og sosial hund, men har vokst av seg noe av den egenrådigheten jeg så som valp. Hun er fort på, men også like kjapp til å skru av, og jeg liker virkelig den balansegangen.

Så langt i sitt fem år gamle liv har hun - bank i bordet - enda ikke vært syk. Hun brakk ei klo på tur, og hun spiste noe som måtte opereres ut fra tarmene, men utover det har hun ikke en gang hatt en øyebetennelse eller urinveisinfeksjon.

Foenix gjennomførte en god MH 15 måneder gammel. I utstillingsringen har hun oppnådd internasjonalt championat, mens jakten på det norske championatet fortsetter. Hun er fullcertet, har fem reserve-cert fra både rasespesial og internasjonale utstillinger, og enda flere CK'er på samvittigheten. Hun har også to cert fra Kroatia og ett fra Ungarn. Hun er kvalifisert for Crufts 2017. Hennes andreplass i åpen klasse på European Dog Show september 2015 tar vi også gjerne med oss som et høydepunkt. På lydighetsbanen har hun bestått bronsemerkeprøve, og  ble klubbmester i klasse 1 i 2016. Hun har opprykk til klasse 2 i rallylydighet, og tittelen RL1.

Foenix er røntet fri fram og bak, og er i tillegg normal homozygot (ikke bærer, ikke affisert) for vWD1, DM-sod1a og DM-sod1b. Hun er også SH pre-testet.

Hun ble mor til Latrudas G-kull november 2014. Mars 2016 fødte hun to hannvalper, som dessverre ikke levde opp.